Fremføring og analyse

I denne oppgaven skulle vi gå sammen i en gruppe og fremføre tekster for hverandre. Jeg valgte å lese Brødrene Grimms Rødhette og ulven, og Welhavens En vaarnat. Tekstene valgte jeg først og fremst fordi Rødhette og ulven er et eventyr alle kjenner til, deretter valgte jeg diktet fordi jeg mente det hadde den samme røde tråden.
Eventyret starter med en uskyldig jente som skal besøke sin syke bestemor, men så møter hun ulven, blir lurt, men innser til slutt hva som har gått galt. Den rødetråden forteller; gjør som du blir fortalt, ellers går det ille.
Diktet av Welhaven handler mye om natur, lengsler og ubesvarte spørsmål, som man kan kjenne igjen fra eventyret. Siden diktet er skrevet i romantikken, er naturen mye nevnt. Her kommer det også fram at det går bra til slutt, og man skal følge sitt hjerte for å gjøre det riktige.

Teater: Fruen fra havet

Søndag 18. november reiste vi på teater i Ålesund for å se Ibsens «Fruen fra havet».

Teateret i seg selv syns jeg var ganske kjedelig, men skuespillerne var flinke både i stemmebruk og skuespill. Lydeffekter og lyssetting var bra, og ga oss inntrykk i å være nært sjøen.

Jeg syns stykket var for langt. Mange replikker og scener kunne blitt kuttet ned, og det virket som at noen av scenene ble satt inn bare for at vi lettere skulle forstå hva som foregikk. Teaterstykket var preget av noen humoristiske replikker, og dette skapte stemning i salen. Det var bra.

Likevel var pausen på 20 minutter nødvendig etter to LANGE akter.

Akt 1 ga oss en times innblikk i hvordan personene var, og hvem som var hvem.

Akt 2, som også varte en time, inneholdt resten av innholdet.

Selv om dette ene stykket var litt kjedelig, var det helt greit å reise på teater med klassen på en søndag. Det ga inntrykk av en ekstra lang helg der vi også gjorde noe sammen! Selv om det naturligvis endte med at vi ble kalt teaterlinja av de andre i salen, for det var jo den eneste klassen som kunne hatt interesse av et slikt stykke.

Det Norske

Vi har fått en oppgave om å fortelle hva vi forbinder med "det norske"

Det jeg forbinder med det norske er

hyttetur, det gjelder hele året, men på vinteren er det typisk med en skitur med kvikklunsj og appelsin. Vi nordmenn sliter jo med å få i oss nok C-vitamin, så en appelsin hører med!

Brunosten hører hjemme hos oss. Personlig liker jeg den ikke, men den er jo norsk likevel. Store deler av året består av peiskos, siden Norge har kalde temperaturer stort sett hele året. Dårlig vær hører med, men vi er flinke til å kle på oss med ull og varmt tøy.

Forskjellige dialekter har vi! Vi er stolte over at vi er forskjellige, og vi liker å vise fram hvor vi kommer fra – jo snålere dialekt vi er, jo norskere er vi! I Norsk mattradisjon har vi fårikal, potetball, kjøttkaker med kålstuing og ertestuing, sodd, rømmegrøt, klippfisk, lutefisk og andre spennende varianter av fisk.

Til 17.mai feirer vi ved å ha på oss bunader, som også viser hvor vi kommer fra. Vi spiser pølse med brød eller lompe, bløtkake, softis og leker leker som for eksempel potetløp. Dette hører mest til barnas feiring, siden «vi voksne» liker best å se på, for vi er så skikkelige.

Binders er en annen norsk sak, en nyttig dings som binder sammen arkene våre uten å lage hull. Kjempesmart!

Det er viktig for oss å være stolt over landet og folket, noe som kommer spesielt fram på 17. mai feiringen vår, og vi veiver med flagget og synger og hoyer sammen for å feire.

Hver dag har vi med oss matpakke enten på skolen eller på jobb, noe andre land ser på som helt uforståelig. Denne tørre matpakka ligger i sekken vår hele dagen, og etter vi har vært på skole eller jobb i fire-fem timer – DA tar vi den fram og nyter den som om den skulle vært vårt siste måltid. På søndager går vi vår berømte søndagstur. Siden de fleste nordmenn ikke holder seg i nok aktivitet, trimmer vi og er sporty denne ene helligdagen, da vi etter tradisjoner ikke har lov til å arbeide. Vi synger sanger på dialekt, både hjemme til barna, og kjendiser synger sanger på sin dialekt – igjen for å vise fram at hun eller han er «typsik norsk».Vi er også glade i å fortelle norske eventyr, som handler mye om forskjellig norsk natur med fjorder, fjell og skog.

Nordmenn er et vanskelig folk. Vi snakker ikke med ukjente på gata, og får vi spørsmål underveis på vår ferd, vil vi helst unngå å svare.

Så hva er egentlig typsik norsk? Et folk som er stolte av seg selv og de andre rundt seg, men som helst ikke vil snakke med andre? God mat, gode tradisjoner, og peiskos for å toppe det hele?

En ting er sikkert, og det er at nordmenn kan å kose seg!

Svar til blogginnlegg

Svar til Finn Erik Vinjes blogginnlegg

«Større lærartettleik»

Etter å ha lest Finn Erik Vinjes blogginnlegg, ser vi allerede fra overskriften at teksten har en tone ironi. Teksten er provoserende, morsom og angriper nynorsken slik som situasjonen er i dag. Barn og unge tvinges til å lære sidemål i skolen, noe jeg syns burde være valgfritt – og som burde vært påbegynt så sent som ungdomsskolen, når du er gammel nok til å ta egne valg.

Bokmål påvirker nynorsken, og gjør flere og flere ord like. Dette gjør det vanskeligere å skille de to skriftspråkene våre, og det skaper forvirring for de som for eksempel skal skrive en tekst på sidemål, enten det gjelder bokmål eller nynorsk.

Likevel er det mange ord som er helt forskjellige. Om du prøver å tippe deg frem til et nynorskord når du ser et bokmålsord, blir det enten riktig eller helt riv ruskende galt, dette vet du ikke før du blar frem ordlista.

Så hvorfor kan ikke skriftspråket være valgfritt?

Anbefaling av en film jeg har sett:

Oppgaven forteller at jeg skal skrive en kort anbefaling av en god film jeg har sett, derfor har jeg valgt

"Hodejegerne"

Forfatter: Jo Nesbø
Regissør: Morten Tyldum
Hovedrolle: Aksel Hennie
Sjanger: Action/Krim/Thriller
Aldersgrense: 15


Hodejegerne handler om Roger Brown som jobber som hodejeger. Han er gift med Diana, og sammen bor de i en flott villa.
På "fritiden" er Roger en kriminell. Han er kunsttyv, og bytter ut originale malerier med kopier.
Under et kunsttyvoppdrag finner Roger ut at kona er utro, og elskeren hennes er på oppdrag for å finne ham.
Flere blir drept, og Roger må flykte.

Jeg syns denne filmen var kjempespennende. Den begynte med at vi ble kjent med hovedpersonene, deretter gikk spenningskurven oppover - og ble der. Det var like spennende stort sett hele tida.

Virkemidler som ble brukt i filmen:

Filmen begynte i "In medias res". Roger (Aksel Hennie) var selv forteller, dermed kom jeg lettere inn i handlinga, og fikk satt meg inn i hans situasjon. Kameraet skiftet mellom helprofil og nærbilder, og det var brukt hyppig klipperytme der spenningskurva var på sitt høyeste. Musikk og farger ble brukt, og noe dialog.

Om du ikke har sett denne filmen, anbefales den sterkt!

Tilbakemelding: Ungdom og pengeforbruk

Siden denne bloggen først og fremst skal brukes til skolearbeid, legger jeg inn en tilbakemelding av en tekst jeg har lest. Temaet var; Ungdom og pengeforbruk.

Jeg syns teksten var bra, hadde med viktige moment, morsomme uttrykk, og hadde helhet.
Temasetningene var med under teksten, det var greit for å få oversikt over hva tanken hadde vært.

Minus: Et par skrivefeil, og teksten hadde kanskje en litt brå slutt? :)